Hurra for to magiske uker i Tanzania! Dette er noen uker som vil huskes lenge. Vi dro fra Nairobi lørdag morgen, og etter et lite lunsjstopp på Scripture Mission i Arusha ble vi plassert i to biler og satte kursen mot Katesh og Marit og Leif Thingbø. Vel fremme ble vi fantastisk godt mottatt med både knip og en kvelds som satt spor; det var nok det hjemmelagde bringebærsyltetøyet som gjorde utslaget! Etter en rask innføring om hva vi skulle være med på dagen derpå ble vi sendt til seng med store forventninger – Datoga… og vi kan allerede røpe at de innfridde.
Etter en like god frokost som kvelds satte vi kursen ut mot en landsby og kirke. Her fikk vi se når lunsjen vår ble slaktet. For noen ble dette en sterkere opplevelse enn andre..ikke alle klarte å holde tårene tilbake.
Før møtet kunne starte måtte jo områdes store sjef komme eller hentet blir det vel, godt oppi årene og med litt skranten helse ble han hentet med bil. Denne sjefen nyter utrolig stor respekt blant folket sitt og hans ord er omtrent lov. Det at han kommer på gudstjenesten viser at han godkjenner det som skjer i kirka – og det er stort!
Vel to-tre timer etter planen var gudstjenesten i gang, og jeg tror vi alle priste oss lykkelig for at de var ferdig med taket i kirken. Midt under gudstjenesten åpnet himmelen seg og lyden av regn på bølgeblikk gjorde at presten måtte rope talen og vi måtte synge noen ekstra sanger til regnet stoppet. Men da sola endelig kikket fram igjen fikk vi servert geit – det vil si hele geita unntatt skinnet. Her var det bare å velge og vrake mellom tarmer, magesekk og andre godbiter.
Da alle hadde fått nok av den eksotiske middagen var det duket for dåp. Det var ei mor og tre barn som skulle døpes og dåpen skulle skje i huset deres. Vi tok beina fatt og etter en kort spasertur var vi framme. Kirkebenkene ble syklet dit slik at alle skulle få en plass å sitte. Alle fire ble døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Ingen fancy døpefont og ingen storslått dåpskjole. Bare et alminnelig vaskefat. Men tenk hvor stort et øyeblikk! Fire nye medlemmer av Guds familie. Vi får virkelig vært med på store og spennende ting her i Tanzania.
Da alle var godt døpt, var det klart for runde to med lunsj/middag. Denne gangen var det muligens høne og da vi alle hadde drukket den obligatoriske brusen, var det på tide å vende nesen tilbake til kirka og bilene å gjøre klart for filmvisning. Nattkino i Datogaland er magisk! Prosjektoren ble koblet opp, generatoren satt i gang og vi satte seg godt til rette. Datogavitnesbyrd og Jesusfilm på lerretet og en stjerneklar himmel med fullmåne over oss. En kveld som vil huskes lenge..
TeFT 12/13 
Det är så roligt att läsa er inlägg.