Juleferieee!!

Nå sitter vi for øyeblikket på hotellet på Zanzibar. Juleferien er kommet, og vi skal nyte late dager på stranda og kjekke aktiviteter rundt på øya og i vannet! Vi har allerede vært i Stonetown for å se byen, og de neste dagene skal nytes lenger sør på øya.

De to siste ukene i Pokot gikk som en vind! Vi hadde mye undervisning med Gideon, var rundt i landsbyen, var med på husfellesskap (denne gangen i 2 forskjellige), arbeidet i åkeren, spilte volleyball, var på museum og var på Leir. Leiren ble en litt annen opplevelse enn vi hadde tenkt oss på forhånd, da det var mange timer undervisning istedet for aktiviteter som vi er vandt til. Da de fleste talerne bare snakket Swahili eller Pokot utnyttet vi tiden til bibellesing. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Film fra Pokot!

Chesta #2

Hurra, endelig lørdag, og alle vet jo at lørdag = markedsdag! God stemning med gangsperr og såre føtter. Endelig kom Land Cruiseren i sitt rette element, til noen store glede! Slapp av Geir Tore, vi skal ikke si noe mer… Før vi kom til markedet hadde vi flere stopp. Det første var på klinikken hvor Marte fikk tappet og litt blod og tildelt noen gule piller. Det var hvertfall ikke malaria.

Videre besøkte vi to og en halv skole, hvor den siste var under konstruksjon og klar for bruk i nær framtid. De to første var jenteskoler, merkelig nok. Må være noe nytt de har begynt med – sende jenter på skole.

Da skolebesøkene var unnagjort var det endelig duket for et skikkelig, ordentlig landsbymarked. Der var det liv. Folk og dyr overalt! Menn i korte skjørt, damer med halsen full av smykker og ellers det som pleier å være på et marked. Tipper de var glade for at hovedattraksjonen var komt. Det virket hvertfall sånn, da alle vil selge til oss, og nøt synet av fem hvite jenter som drakk brus. Må ærlig innrømme at det er litt slitsomt med denne kjendistilværelsen, men alt for fansa.  Noen dekksandaler og armbånd rikere, gira Geir Tore, evt gire Geir, seg og fikk bilen i gir og brakte oss trygt hjem til en ny runde med bading. Viktig å vaske seg før vi skal stille på gudstjeneste. Vi fikk og gang på vår magiske oppmuntringsjulekalender! Hurra for Marte som har vært sjuk og har hatt litt tid til å smekke den sammen.

Det ble kveld og morgen neste dag, hurra! Søndag = kirkedag. Etter de mest gira hadde tatt morgenbad gikk vi den lange veien til kirka, hele 50 meter fra porten. Godt for slitne bein. Det var en helnorsk gudstjeneste, med Geir Tore som talte og vi som sang.

Etter middag og avskjed med våre kjære kokker, pakket vi på taket- i regn, varmt regn-, og forlot Chesta.

Med dette takker vi for oss, og gir bloggstaffettpinnen videre!

Over og ut, Marte Bondevik og John Olav Kiplesund, Chesta, Kenya

ps. ved stor etterspørsel, kan gjesteinnlegg forekomme.

pps. film fra opphold kan sees her–

Mount Koh – tidenes opptur

Hoho. Bedre seint enn aldri – er det ikke det de sier?!

Forrige torsdag forlot TeFT’erne- evt GiFT’erne som Geir Tore liker å kalle oss (Gira For å Tjene) sitt nye rede i Kapenguria og et par timer senere var vi vel framme i Chesta. Vi tok en tidlig kveld for å være uthvilt til fredagens utfordring-  Mount Koh. Vi startet i nattens mulm og mørket, og vi girte oss skikkelig, og da mener vi skikkelig, for klokka var bare fem. Hurra for at jentene fikk gå med shorts. Vi følte oss nesten uanstendig. (Stakkars) Marte fikk sove så lenge hun ville, med feber og slapphet. Noen skulle vel gjerne gjort det samme. Sovet altså. Med på turen var også tre lokale guider/bærere som sørget for at vi ikke ble dehydrerte. 10 literskanner på hodet og flipflopper opp 1500 høydemeter – respekt.

Etter vel en time fikk vi med oss en nydelig soloppgang. Vel verdt å stå opp for. Da alle hadde fått 40 millioner like bilder og en sjokoladekjeks fikk vi endelig lov og fortsette. Anne og Janne fant seg et paradis ved en liten bekk, og valgte å slå seg ned der. Resten fortsatte med toppen som mål. Vi gikk, og vi gikk, og gikk, og gikk, og så klatret vi over et gjerdet, og der var vi inne på et gårdtun med esler, kuer og høns og et par unger som var glade for å bli blendet av hvit hud. Etter en lang vannpause samlet vi krefter til å legge ut på den siste etappen, vel ledet av vår nye fanskare. De løp først, og vi kom pesende bak. Noen slet mer enn andre og angret på at de ikke girte seg på paradiset til Anne og Janne – det rimer forresten.

Da toppen var nådd, var alt slitet glemt for den utsikten var på sin måte ok+. Vi tror vi så hele Kenya, hvertfall halve. Vi fikk hevet ned noen liter vann, tatt noen seiersbilder, og noen tok til og med et slag monopol. Andre valgte å bruke tiden ved å ta tissingen til nye høyder. Aldri før har vi vel tisset på 2600 moh, hvis du ser vekk fra flyet ned hit da.

Etter en tid kom vi på at vi hadde noen som ventet på oss nede, så vi forlot utsikten, John Olav byttet flipflopsene med joggesko og vi vendte nesen nedover. Etter en liten løpetur/fritt fall ned til landsbyen, ble det chai og kokebanan. Vår fantastiske bærer hadde til og med tatt med både sukker og kaffi. Til alles store glede. Alltid godt med en god kopp kaffe i 30graders varme.

Godt skjelvne i beina plukket vi opp Janne og Anne, og fikk til og med prøvd en naturlig vannsklie. Noen med mer hell enn andre… De hadde kost seg og sett på alle som kom for å ta helgevasken, nytt den varme sola og ladet batteriene.

Vel nede var alle gira på bad, så vi tok turen til elva vi fant dagen før. Der var det sklier både ut i vannet og på berget, sistnevnte gjorde godt inntrykk på noens halebein, til andres store glede. Det var til og med dusj med trykk i. o’ glede stor.

En sleten gjeng tok en tidlig kveld, for andre dag på rad! Godt for sjel og kropp.

Over og ut, John Olav Kiplesund og Marte Bondevik, Chesta, Kenya.

ps. vi beklager mangel på dokumentasjon, men vi var på toppen! og bilder kommer etterhvert:)

This slideshow requires JavaScript.

Husfellesskap

Onsdag var vi i vårt første husfellesskap, der ingen skulle tru at nokon kunne bu.. Vi vandret over elv og fjell, skog og mark, forbi jordhytte etter jordhytte, over en åker og forbi ei ku. Etter langt om lenge ankom vi huset hvor fellesskapet skulle være, med en skare nydelige barn, stolte av å ha tatt på en mzungu, som hengte seg på underveis.

Vi ble tatt godt i mot og fikk plass i stuen alle mann, trangt er godt. Sanger ble sunget, vitnesbyrd delt og vi fikk kjenne at det er godt å være sammen, selv om kommunikasjon ikke er alltid like lett. Takk for Geir Tore som kan hjelpe oss på veien. Etter åndelig påfyll, var det tid for å fylle kroppens skrik etter chai- halv kopp er et ikkeeksisterende begrep. Tror flere av oss var takknemlig for John Olavs egenskap til å pøse ned noen flere kopper enn sin egen. Og for spesielt interesserte er chai sukker med varm melk og te.

Siden himmelen åpnet seg og velsignet bøndene med litt vann – og da skal det understrekes at det er varmt regn, ikke noe sludd her i landet- fikk kose oss i fellesskapet litt lenger enn planlagt. Vi fant også ut at det ikke var hos hvem som helst vi var, det var nemlig en velrenommert maratonløper, og medaljer prydet veggene sammen med et par pokaler på hylla. Da det sluttet og regne tok vi føttene fatt og startet vandringen hjem igjen. Vel hjemme ble vi vartet opp med deilig pizza og hjemmelaget chips. God avlutning på en god dag.

I morgen tar vi turen til Chesta, hvor fjelltur, marked og kirke venter. Vi ser fram til nye opplevelser og eventyr!

No stress, God bless!

Over og ut, John Olav Kiplesund og Marte Bondevik, Kapenguria, Pokot, Kenya!

Bilder kommer senere… (Når vi får internettet til å fungere..)

This slideshow requires JavaScript.